Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Fanger fengsler utdanning skoler Norden fengselsundervisning undervisning

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Denne boken handler om kvalitet i høyere utdanning. Et sentralt argument er at studentenes stemmer må bli hørt hvis vi skal få et mer nyansert kvalitetsbegrep. Boken bygger på en kvalitativ studie av studenters egne erfaringer med og opplevelser av kvalitet i utdanningen. På basis av studien er begrepet studielivskvalitet etablert. Det består av dimensjonene struktur, mestring, aktivitet, relasjon og transformasjon (SMART). De studentene som deltok i studien, ser på struktur, forutsigbarhet og klare krav som en viktig innramming for sin egen studievirksomhet. De legger vekt på betydningen av å få mestringserfaringer og beskriver aktive læringsformer og relasjoner til ansatte og medstudenter som noe som fremmer læring. De understreker også betydningen av at studiet «gjør noe med dem» og fører til faglig og personlig utvikling. Sentralt i boken er refleksjoner og diskusjoner omkring kvalitetsbegrepet, vilkårene for god studielivskvalitet i dagens utdanningssystem og utfordringene knyttet til nytte, effektivitet og målbarhet som dominerende kvalitetsforståelse. Boken er aktuell for både vitenskapelig og administrativt ansatte og ledere i høyere utdanning. Den kan være et relevant bidrag i utviklingen av en felles kultur for kvalitet og kan danne grunnlag for diskusjoner knyttet til den pedagogiske virksomheten i høyere utdanning. Boken er også relevant for de som legger premissene for utdanningssektoren og for andre aktører med interesser i utdanning. Studenter vil kunne bruke boken til å reflektere over egen studievirksomhet. Kanskje vil boken også inspirere dem til å være aktive aktører i diskusjonen om kvalitet i høyere utdanning. Bokens forfatter, Hilde Larsen Damsgaard, er dosent og studiekvalitetsleder ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Høyere utdanning --- høyere utdanning --- kvalitative metoder --- studenter --- kvalitet --- kvalitetsbegrepet --- studielivskvalitet --- aktive læringsformer --- læring --- universiteter

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Boken Läsa bör man? är en antologi som baseras på forskning om läsning och skönlitteratur, där skönlitteraturens och litteraturvetenskapens roll i svensk skola problematiseras och diskuteras. I boken organiseras de åtta artiklarna i tre huvudkapitel, Läsvanor och litteraturförståelse, Litteratursyn i läromedel för skola och lärarutbildning, samt Blivande lärare tolkar skönlitterära texter

Svenskfaget. --- Lesing. --- Lærere. --- Skoler. --- Utdanning. --- Litteratur. --- Skjønnlitteratur. --- Undervisning. --- Lesevaner. --- Lesingskolen. --- Lærerutdanning. --- Litteraturundervisning.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

This collection is aimed at practitioners and scholars interested in democracy, social justice and diversity. The importance of the book lies in the way it discusses possible ways for early childhood education to work with diversity and language in order to allow inclusion and social justice for all children. Building on case studies from Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, the text offers broad insights into the field of diversity through historical and organisational perspectives, as well as viewpoints of children, practitioners and parents.

Early childhood education --- Cultural pluralism --- barn --- barndom --- utdanning --- førskole --- barnehage --- Norden --- Norge

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

"This anthology explores the development of the higher education sector with respect to regional and national contexts. In Norway, the challenge of unifying a country with deeply-rooted and distinct local identities has been a cornerstone in nation-building. The political agenda pursued in developing and expanding higher education and research in Norway bears the unmistakable mark of such nation-building work. Education and research policy has been through various phases and subjected to shifting paradigms. Beginning the 1960s, higher educational institutions were established throughout the country to specifically meet regional demands for a well-educated workforce. A result of this process was that by the beginning of the 1990s, Norway had one of the world’s most decentralized higher education systems, gauged in relation to population.There followed a period with a series of reforms for concentration and unification in order to increase quality and strengthen research and national competitive advantage in an age when information had become our most important resource. There have been fluctuating views on administration of the system as a whole and within the system, influenced by international trends. This does not mean that regional ambitions slackened, but they assumed other forms. The need for highly educated labor was just as great, and in addition came an increased need for greater information and collaboration between regional business interests and public institutions.In this anthology, we attempt to sketch the historical development that has characterized our higher education sector. How should we understand and explain the direction this development has taken? Which interests, drivers and actors can we identify? What consequences can we trace? To a certain extent we are also trying to look ahead on the basis of where we are now. The contributions in this anthology are from key researchers in the field, and their theoretical and empirical approaches to the topic vary. This diversity provides a nuanced image of the exciting developments within our current higher education sector, and the conditions for its future development." "Tema i denne antologien er universitets- og høgskolesektorens utvikling og forhold til nasjon og region. I Norge har utfordringen med å sveise sammen et land med sterke og sprikende regionale og lokale identiteter vært styrende for nasjonsbyggingsprosjektet. Den politikken som er blitt ført for å bygge ut høyere utdanning og forskning, bærer umiskjennelig preg av å være en del av et slikt prosjekt. Utdannings- og forskningspolitikken har gjennomløpt ulike faser og vært underlagt skiftende paradigmer. Fra 1960-tallet og de første tiår fremover ble det bygd ut UH-institusjoner utover landet, spesielt for å dekke behov for høyt utdannet arbeidskraft i regionene. Resultatet av denne prosessen ble at Norge ved inngangen til 1990-tallet antakelig hadde et av verdens mest desentraliserte UH-systemer målt i forhold til folketallet.Deretter startet en epoke med en serie reformer for konsentrasjon og samling, for å styrke kvalitet, forskning og nasjonal konkurranseevne i en tid der kunnskap er vår viktigste ressurs. Det har vært skiftende syn på styring av og innenfor sektoren, påvirket av internasjonale trender. Det betyr ikke at de regionale ambisjonene ble mindre, men de antok andre former. Behovet for høyt utdannet arbeidskraft var like sterkt til stede, og parallelt kom økte krav til kunnskapsutvikling og samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige institusjoner.I denne antologien forsøker vi å gi et riss av den historiske utviklingen som har preget UH-sektoren. Hvordan forstår og forklarer vi den utviklingen vi har hatt? Hvilke interesser, drivkrefter og aktører kan vi identifisere? Hvilke konsekvenser kan vi spore? I noen grad forsøker vi også å se fremover med utgangspunkt i hvor vi nå befinner oss.Bidragene til antologien kommer fra sentrale forskere innenfor feltet. De teoretiske og empiriske inngangene til temaet er ulike. I sitt mangfold gir de et dekkende bilde av den spennende utviklingen bak den universitets- og høgskolesektoren vi har i dag, og de forutsetninger dette gir for å utvikle sektoren videre."

regions --- universities --- geografi --- higher education --- regional politics --- regioner --- UH-sektoren --- høyere utdanning --- nasjonal utvikling