Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Self-care, Health.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Dermatitis, Atopic --- Self Care

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Health education. --- Self care.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Syftet med arbetet är att beskriva och analysera hur finländarna upplever bastubadandets påverkan på livskvaliteten. Frågeställning är hur upplever finländaren att det starkt kulturbundna och vardagliga bastubadandet påverkar deras hälsa med tonvikt på livskvalitet? Finlands befolkning är ca. 5,1 miljoner invånare och det finns över 2 miljoner bastun (Statistikcentralen 2004). Finländaren badar bastu i medeltal 1-2 gånger i veckan. (Nyholm opublicerat material) Bastun har alltid varit en del av det finska levnadssättet. Den hör traditionellt till den finska kulturen och är en älskad nationell stolthet. I den finska traditionen har bastun använts för hälsa, arbetsförmåga och hygien (Tähkä et al. 1970). Datainsamling sker via intervju. Som intervjumetod väljes den i antropologin använda kvalitativa The long interview (McCracken 1988). Intervjumetoden beskrivs i fyra steg: Genomgång av analytiska kategorier, genomgång av kulturella kategorier, upptäckande av kulturella kategorier och upptäckande av analytiska kategorier. Metoden tillåter forskaren att utnyttja kompetensen av sin egen kultur. Det leder till mera relevanta frågeställningar, mera kompetent lyssnande och datainsamling med en ökad sensitivitet. En syntes av det teoretiska perspektivet, litteraturgenomgången och intervjuerna har lett till följande hypoteser som enligt forskningsdesignen kan testas vid ett senare forskningstillfälle: Bastun tillhör det finska levnadssättet. De flesta finländare använder bastu som preventivt, hälsofrämjande och som vård av olika krämpor. Bastu har en positiv inverkan på den fysiska, psykiska och sociala hälsan och därmed på livskvaliteten. Bastubadandet är en kulturupplevelse. Bastubadandet är i rätt miljö en naturupplevelse. Ritualer i bastubadande ger trygghet. The overall aim of the study is to describe and analyse how the Finns experience of the sauna affects their quality of life. The study question is how Finns experience the culturally significant sauna bathing affect their health with emphasize on quality of life. The Finnish population is approx. 5,1 million inhabitants and there are more than 2 million saunas (Statistikcentralen 2004). The Finns take a sauna on average 1-2 times a week. (Nyholm, unpublihshed material) Sauna has always been a part of the Finnish way of life. Traditionally it belongs to the Finnish culture and is a dearly loved source of national pride. Traditionally the sauna has been used for health, capacity for work and hygiene. (Tähkä et al. 1970). The method used is The long interview (McCracken 1988). The method can be described in four steps: Review of Analytic Categories, Review of Cultural Categories, Discovery of Cultural Categories and Discovery of Analytic Categories. This method allows investigators to exploit familiarity with their own culture so that they may design better questions, listen more skilfully and analyze data with greater sensitivity. A synthesis of the theoretical perspective, review of the literature and the interviews can be summarised by the following statements: Sauna is part of the Finnish way of life. Most Finns use the sauna as preventive, promotive and as a cure for different ailments. The sauna has a positive effect on physical, psychological and social health and therefore on the quality of life. The sauna is a cultural experience. Taking a sauna can be a way of experiencing nature. The rituals around sauna give a feeling of security.

Self-care, Health.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Hensikten med denne undersøkelsen var å belyse et lite studert område, nemlig: Stemmer enkeltvedtak overens med hjelpen hjemmeboende personer med demens får, og om tap av ferdigheter påvirker vedtakene og hjelpen som gis. Materiale: I alt 460 hjemmeboende personer med demens fra 24 kommuner i alle landets fem helseregioner ble inkludert i undersøkelsen. Alle fikk hjelp fra hjemmebaserte tjenester og hadde en demenssykdom diagnostisert av lege og/eller hjemmesykepleien antok at det forelå demens på grunnlag av en Klinisk Demensvurdering I alt 489 pasienter ble rekruttert, 249 med demensdiagnose og 240 uten. Blant de 240 med antatt demens hadde 211 en KDV skåre 1 eller høyere. Disse ble inkludert, mens de 29 med lavere skåre ble ekskludert. Metode: Pasienten ble vurdert med Klinisk Demensvurdering og et skjema som måler funksjoner i dagliglivet, Rapid Disability Rating Scale-2. Enkeltvedtak for pasientene ble samlet inn og kategorisert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse slik at kategoriene stemte overens med hjelpetiltakene som ble tilbudt. Hjelp til pasientene ble registret i en sju dagers periode. Resultater: Vi fant liten sammenheng mellom vedtakene og utført hjelp, og liten sammenheng mellom behov for hjelp og utført hjelp. Åttiseks prosent av vedtakene ble fulgt opp av hjemmetjenesten, men svært mange får hjelp uten vedtak. Undersøkelsen viser at mange som har behov for hjelp, ikke får hjelp. Undersøkelsen viser at det ikke er lovverket som svikter, men håndhevelsen av gjeldende lover og forskrifter. The purpose of this study was to look more closely at a previously neglected area namely: Do administrative decisions for provisions of care correspond to the actual care given to persons with dementia living at home, and does the loss of skills effect the decision and care provided?The method used was collection of data, which was than categorised by a qualitative analysis of content. Although individual administrative decisions are governed by law, and most local authorities have passed guidelines on how these decisions should be formulated, and how the care should be provided, our study showed a large variation in the quality of provisions and professional practice. Four hundred and sixty persons with dementia, from all health regions, were included in the study. Inclusion criteria were patients with known dementia, diagnosed by a doctor and/or assumed to be demented by the community nurse. In total, 489 patients were recruited, 249 with a confirmed diagnosis of dementia, and 240 without. Of these 240 patients, with assumed dementia, 211 had a KDV score of one or greater. These were included, whilst the 29 with lower scores were excluded from the study. Data for the study was thus collected from 460 patients. The results show little relationship between the administrative decisions for care, the need for care, and actual care provided. Eighty-six percent of administrative decisions were followed up by the home services, but many receive help without formal decisions. The study also found many in need of help who did not receive it. Routines for arriving at and formalising administrative decisions were incomplete. The study shows a failure of implementation of existing laws, regulations and patient rights, rather than a failure of the laws and regulations themselves.

Self-care, Health.