Listing 1 - 10 of 587 | << page >> |
Sort by
|
Choose an application
In contrast to the littérature engagée popularized after the Second World War, literature since 1995 makes use of innovative aesthetic and political techniques. The study asks how contemporary literature thematizes politics, and explores literature's ability to create fictional spaces for imagination and reflection by way of recent developments in political philosophy, literary studies, and political science.
Choose an application
By showing that the meaning of the word politics can be interpreted in various ways, the scope of the articles in Tumult of Images: Essays on W.B. Yeats and Politics is extensive. Rather than explicitly analysing W.B. Yeats's political views and opinions about social order, several of the authors demonstrate how these ideas have determined the textual strategy behind Yeats's works. Thus we find, for instance, how Yeats's politics of myth subsume the myth of politics, or how his play The Player Queen is an expression of sexual and textual politics. Other essays revaluate Yeats's role in Ireland's Literary Renaissance or argue that his recruitment of Homer throughout his work was politically motivated. The volume also offers an ero-political reading of Yeats's ballads next to an analysis of the strategy behind that apocalyptic idea of gyring history. Tumult of Images also deals with the politics of reception of Yeats's works by showing how the Irish poet has influenced South African poetry of the period of Apartheid, or by presenting the various ways in which the Japanese and the Dutch have become acquainted with the work of Yeats. The title of this volume thus reflects not only the many-sidedness of the discussions offered here but also their common contribution to an analysis of a fascinating aspect of Yeats's life and work.
Choose an application
Cicero's dialogue on oratory responded to the political crisis of Julius Caesar but ultimately invented 'modern' literary history.
Choose an application
Choose an application
Bien que les écrivains soient l'objet d'une grande attention publique, force est de constater qu'on les connaît en réalité très mal. Faute d'enquêtes sérieuses, on se contente bien souvent de la vision désincarnée d'un écrivain entièrement dédié à son art. Et l'on peut passer alors tranquillement à l'étude des textes littéraires en faisant abstraction de ceux qui les ont écrits. Ce livre fait apparaître la singularité de la situation des écrivains. Acteurs centraux de l'univers littéraire, ils sont pourtant les maillons économiquement les plus faibles de la chaîne que forment les différents « professionnels du livre ». À la différence des ouvriers, des médecins, des chercheurs ou des patrons, qui passent tout leur temps de travail dans un seul univers professionnel et tirent l'essentiel de leurs revenus de ce travail, la grande majorité des écrivains vivent une situation de double vie : contraints de cumuler activité littéraire et « second métier », ils alternent en permanence temps de l'écriture et temps des activités extra-littéraires rémunératrices. Pour cette raison, Bernard Lahire préfère parler de « jeu » plutôt que de « champ » (Pierre Bourdieu) ou de « monde » littéraire (Howard S. Becker) pour qualifier un univers aussi faiblement institutionnalisé et professionnalisé. Loin d'être nouvelle, cette situation de double vie - dont témoignaient Franz Kafka et le poète allemand Gottfried Benn - est pluriséculaire et structurelle. Et c'est à en préciser les formes, à en comprendre les raisons et à en révéler les effets sur les écrivains et leurs oeuvres que cet ouvrage est consacré. Il permet de construire une sociologie des conditions pratiques d'exercice de la littérature. En « matérialisant » les écrivains, c'est-à-dire en mettant au jour leurs conditions d'existence sociales et économiques, et notamment leur rapport au temps, il apparaît que ni les représentations que se font les écrivains de leur activité ni leurs oeuvres ne sont détachables de ces différents aspects de la condition littéraire
Choose an application
Denne boka forteller historien om abortpolitikk og abortlovgivning i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Abortspørsmålet er kontroversielt, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Abort var forbudt fram til lov om svangerskapsavbrudd begynte å gjelde i 1964, tross mange krav om legalisering over lang tid. Fra 1979 har det vært fri abort innen 12. svangerskapsuke, med en viss innskrenking av retten fra 2019. Boka skildrer den internasjonale kampen for rett til abort og fødselskontroll gjennom hele 1900-tallet. Erfaringer krysset landegrenser, og legalisering av abort i utlandet inspirerte norske abortforkjempere, men oppildnet også motstandere. Abortspørsmålet var på agendaen for politiske massebevegelser og internasjonale organisasjoner, og abort var både et juridisk og et medisinsk tema. Forankret i et bredt kildemateriale viser boka hvordan arbeiderbevegelsens kvinner gjorde en viktig innsats for abortsaken før den nye kvinnebevegelsen kom til som viktig aktør fra 1970-tallet. Boka utfordrer og utdyper tidligere forskning med sin statsvitenskapelige og historisk orienterte analyse av mobilisering for abortlovgivning og av de politiske prosessene som fulgte. Den politiske historien preges av kontinuitet og noen brudd i konfliktlinjene. Det var aldri stille om abortsaken på 1900-tallet - og abortsaken er fortsatt aktuell i dag.
Choose an application
Choose an application
Denne boka forteller historien om abortpolitikk og abortlovgivning i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Abortspørsmålet er kontroversielt, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Abort var forbudt fram til lov om svangerskapsavbrudd begynte å gjelde i 1964, tross mange krav om legalisering over lang tid. Fra 1979 har det vært fri abort innen 12. svangerskapsuke, med en viss innskrenking av retten fra 2019. Boka skildrer den internasjonale kampen for rett til abort og fødselskontroll gjennom hele 1900-tallet. Erfaringer krysset landegrenser, og legalisering av abort i utlandet inspirerte norske abortforkjempere, men oppildnet også motstandere. Abortspørsmålet var på agendaen for politiske massebevegelser og internasjonale organisasjoner, og abort var både et juridisk og et medisinsk tema. Forankret i et bredt kildemateriale viser boka hvordan arbeiderbevegelsens kvinner gjorde en viktig innsats for abortsaken før den nye kvinnebevegelsen kom til som viktig aktør fra 1970-tallet. Boka utfordrer og utdyper tidligere forskning med sin statsvitenskapelige og historisk orienterte analyse av mobilisering for abortlovgivning og av de politiske prosessene som fulgte. Den politiske historien preges av kontinuitet og noen brudd i konfliktlinjene. Det var aldri stille om abortsaken på 1900-tallet - og abortsaken er fortsatt aktuell i dag.
Choose an application
Choose an application
Listing 1 - 10 of 587 | << page >> |
Sort by
|