Listing 1 - 5 of 5 |
Sort by
|
Choose an application
Et nytt medielandskap har gitt endrede vilkår for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Men der noen ser en grenseløs ny offentlighet preget av hets og sjikane, ser andre et knugende meningsklima der det straffer seg å gå mot strømmen. Og der noen hyller de nye mediene for å slippe nye stemmer til, tviler andre på at en meningsfylt samtale er mulig i dagens algoritmestyrte sosiale medier. Hvordan kan virkeligheten oppfattes så forskjellig? I denne boken undersøker forfatterne om disse motpolene har gjenklang i den norske befolkningen, eller om polariseringen er overdrevet. De utforsker hvilke grenser folk trekker for hva man kan hevde og mene offentlig, om disse grensedragningene har endret seg i de senere årene, og hvordan alder, kjønn, utdanning og politisk ståsted henger sammen med ulike oppfatninger og erfaringer. Ikke minst undersøker de kunnskapens vilkår i en ny offentlighet: Hvordan vurderer folk flest den informasjonen de har tilgang til via ulike medier? Og hvilke hindringer møter produsenter av ny kunnskap, det vil si forskere i akademia, når de utforsker og formidler sine funn? Er det rom for et mangfold av perspektiver, eller bidrar konformitetspress, maktkamp og styringssystemer til at noen temaer blir underbelyst? Med utgangspunkt i analyser av unik empiri bidrar boken med innsikt – på tvers av posisjoner og motpoler – i ytringsfrihetens vilkår i en ny norsk offentlighet.
Choose an application
"Volunteering and political activism are two key forms of civic engagement. There is a broad consensus that civic engagement, which often involves participation in various forms of collective action, is a cornerstone of a well-functioning democracy. Civic engagement and participation in collective action have traditionally been linked to social movements and voluntary organizations. Collective action is, however, changing as a result of societal- level processes of change, such as digitalization, the emergence of social media, individualization and globalization.This book investigates how these social changes have affected the ways individuals participate in different forms of collective action. What consequences does digitalization have for civic engagement in Norway? Is the distinction between volunteering and political activism about being wiped out? Are new organizational forms arising as a result of digitalization and individualization? Has globalization led to new forms of transnational networks? And more generally, are the traditional forms of collective action, rooted in civil society organizations, replaced by a new form of ""connective action""? Based on a variety of data sources, including survey data, case studies and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how different forms of collective action and civic engagement in Norway are influenced by processes of social change.Th e analyzes in this book are based on a five-year research project within the Center for Research on Civil Society and Voluntary Sector, funded by the Ministry of Culture. The book presents the project's main findings in an edited volume with contributions from an interdisciplinary team of authors."
Social issues & processes --- Social interaction --- Politics & government --- activism --- collective action --- connective action --- civic engagement --- networks --- kollektiv handling --- konnektiv handling --- aktivisme --- frivillighet --- samfunnsengasjement --- nettverk
Choose an application
What gave rise to the Norse legal system? When? And where were the meeting places under this system located? These are questions that have long remained unanswered in Norwegian and Northern European history.An overriding theme of the book is establishing when this legal system arose and how it developed over time at the local and regional levels. Central topics include the localization of assembly sites in the landscape and how these sites became important to the consolidation of power structures and, later on, the royal system of governance. The ‘things’ are discussed in relation to successive political and economic structures as well as the influence of conditions within settlements and society. The book also looks at the assembly sites in their various contexts regarding localization and importance in the region, and in connection with the system’s development in Northern Europe.The Landscape of the Law provides extensive insight into the places where law and justice and related legal matters were decided in Viken. This is an aspect of Norway’s territorial division that has not been addressed in prior research. The book is relevant for researchers and history and archeology students working in such areas as legal and religious history, administrative jurisdictions, and state-formation processes, as well as local historians and other readers interested in cultural history. Når og hvorfor oppstod det norrøne rettssystemet og hvor var tingstedene lokalisert? Dette er tema som lenge har vært ubesvart i norsk og nord-europeisk historie.I Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder undersøkes stedene for rettsmøter (tingsteder) og den administrative organisasjonen i det historiske Viken-området: de kystnære og sentrale delene av Sørøst-Norge, fra Telemark i vest til Bohuslän i øst. Dette geografiske området utgjør Borgartingets lovområde i middelalderen. Gjennom arkeologiske funn, onomastiske, topografiske og historiske kilder, diskuteres fremveksten av det juridiske landskapet i et langtidsperspektiv fra jernalder til middelalder, det vil si perioden 100–1600 e.Kr.Et gjennomgående tema er når rettssystemet oppsto og hvordan det utviklet seg over tid, både på lokalt og regionalt nivå. Sentralt står lokaliseringen av tingstedene i landskapet, og hvordan tingstedene inngikk som en viktig del av konsolideringen av maktstrukturer og senere kongelige styringssystem. Tingene drøftes i sammenheng med skiftende politiske og økonomiske strukturer, samt bosetnings- og samfunnsforhold som kan ha påvirket tingsystemet. Boken ser også på tingstedene i deres ulike kontekster med hensyn til lokalisering og betydning i regionen, og i sammenheng med tingsystemets utvikling i Nord-Europa.Rettens landskap gir dyptgående innsikt i steder for lov og rett og tilhørende rettsområder i Viken. Dette er en del av Norges territorielle inndeling som ikke har vært belyst i tidligere forskning.Boken er relevant for forskere og studenter innenfor historie og arkeologi som arbeider med eldre retts- og kirkehistorie, administrative inndelinger og statsdannelsesprosesser, men den er også velegnet for lokalhistorikere og kulturhistorisk interesserte lesere.
Choose an application
What gave rise to the Norse legal system? When? And where were the meeting places under this system located? These are questions that have long remained unanswered in Norwegian and Northern European history.An overriding theme of the book is establishing when this legal system arose and how it developed over time at the local and regional levels. Central topics include the localization of assembly sites in the landscape and how these sites became important to the consolidation of power structures and, later on, the royal system of governance. The ‘things’ are discussed in relation to successive political and economic structures as well as the influence of conditions within settlements and society. The book also looks at the assembly sites in their various contexts regarding localization and importance in the region, and in connection with the system’s development in Northern Europe.The Landscape of the Law provides extensive insight into the places where law and justice and related legal matters were decided in Viken. This is an aspect of Norway’s territorial division that has not been addressed in prior research. The book is relevant for researchers and history and archeology students working in such areas as legal and religious history, administrative jurisdictions, and state-formation processes, as well as local historians and other readers interested in cultural history. Når og hvorfor oppstod det norrøne rettssystemet og hvor var tingstedene lokalisert? Dette er tema som lenge har vært ubesvart i norsk og nord-europeisk historie.I Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder undersøkes stedene for rettsmøter (tingsteder) og den administrative organisasjonen i det historiske Viken-området: de kystnære og sentrale delene av Sørøst-Norge, fra Telemark i vest til Bohuslän i øst. Dette geografiske området utgjør Borgartingets lovområde i middelalderen. Gjennom arkeologiske funn, onomastiske, topografiske og historiske kilder, diskuteres fremveksten av det juridiske landskapet i et langtidsperspektiv fra jernalder til middelalder, det vil si perioden 100–1600 e.Kr.Et gjennomgående tema er når rettssystemet oppsto og hvordan det utviklet seg over tid, både på lokalt og regionalt nivå. Sentralt står lokaliseringen av tingstedene i landskapet, og hvordan tingstedene inngikk som en viktig del av konsolideringen av maktstrukturer og senere kongelige styringssystem. Tingene drøftes i sammenheng med skiftende politiske og økonomiske strukturer, samt bosetnings- og samfunnsforhold som kan ha påvirket tingsystemet. Boken ser også på tingstedene i deres ulike kontekster med hensyn til lokalisering og betydning i regionen, og i sammenheng med tingsystemets utvikling i Nord-Europa.Rettens landskap gir dyptgående innsikt i steder for lov og rett og tilhørende rettsområder i Viken. Dette er en del av Norges territorielle inndeling som ikke har vært belyst i tidligere forskning.Boken er relevant for forskere og studenter innenfor historie og arkeologi som arbeider med eldre retts- og kirkehistorie, administrative inndelinger og statsdannelsesprosesser, men den er også velegnet for lokalhistorikere og kulturhistorisk interesserte lesere.
Medieval European archaeology --- Landscape archaeology --- Thing sites, assembly sites, church sites, skip-levy organisation, administrative areas, law area, state formation processes, Tingsteder, kirkesteder, administrative områder, leidangsorganisasjonen, lovområder, rikssamling, statsformasjonsprosesser --- Thing sites, assembly sites, church sites, skip-levy organisation, administrative areas, law area, state formation processes, Tingsteder, kirkesteder, administrative områder, leidangsorganisasjonen, lovområder, rikssamling, statsformasjonsprosesser
Choose an application
What gave rise to the Norse legal system? When? And where were the meeting places under this system located? These are questions that have long remained unanswered in Norwegian and Northern European history.An overriding theme of the book is establishing when this legal system arose and how it developed over time at the local and regional levels. Central topics include the localization of assembly sites in the landscape and how these sites became important to the consolidation of power structures and, later on, the royal system of governance. The ‘things’ are discussed in relation to successive political and economic structures as well as the influence of conditions within settlements and society. The book also looks at the assembly sites in their various contexts regarding localization and importance in the region, and in connection with the system’s development in Northern Europe.The Landscape of the Law provides extensive insight into the places where law and justice and related legal matters were decided in Viken. This is an aspect of Norway’s territorial division that has not been addressed in prior research. The book is relevant for researchers and history and archeology students working in such areas as legal and religious history, administrative jurisdictions, and state-formation processes, as well as local historians and other readers interested in cultural history. Når og hvorfor oppstod det norrøne rettssystemet og hvor var tingstedene lokalisert? Dette er tema som lenge har vært ubesvart i norsk og nord-europeisk historie.I Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder undersøkes stedene for rettsmøter (tingsteder) og den administrative organisasjonen i det historiske Viken-området: de kystnære og sentrale delene av Sørøst-Norge, fra Telemark i vest til Bohuslän i øst. Dette geografiske området utgjør Borgartingets lovområde i middelalderen. Gjennom arkeologiske funn, onomastiske, topografiske og historiske kilder, diskuteres fremveksten av det juridiske landskapet i et langtidsperspektiv fra jernalder til middelalder, det vil si perioden 100–1600 e.Kr.Et gjennomgående tema er når rettssystemet oppsto og hvordan det utviklet seg over tid, både på lokalt og regionalt nivå. Sentralt står lokaliseringen av tingstedene i landskapet, og hvordan tingstedene inngikk som en viktig del av konsolideringen av maktstrukturer og senere kongelige styringssystem. Tingene drøftes i sammenheng med skiftende politiske og økonomiske strukturer, samt bosetnings- og samfunnsforhold som kan ha påvirket tingsystemet. Boken ser også på tingstedene i deres ulike kontekster med hensyn til lokalisering og betydning i regionen, og i sammenheng med tingsystemets utvikling i Nord-Europa.Rettens landskap gir dyptgående innsikt i steder for lov og rett og tilhørende rettsområder i Viken. Dette er en del av Norges territorielle inndeling som ikke har vært belyst i tidligere forskning.Boken er relevant for forskere og studenter innenfor historie og arkeologi som arbeider med eldre retts- og kirkehistorie, administrative inndelinger og statsdannelsesprosesser, men den er også velegnet for lokalhistorikere og kulturhistorisk interesserte lesere.
Medieval European archaeology --- Landscape archaeology --- Thing sites, assembly sites, church sites, skip-levy organisation, administrative areas, law area, state formation processes, Tingsteder, kirkesteder, administrative områder, leidangsorganisasjonen, lovområder, rikssamling, statsformasjonsprosesser
Listing 1 - 5 of 5 |
Sort by
|